Tv debut i 1.divisjon for Ask i badstufotball

En trener i klubben jeg cacher kom innom kontoret og sa jeg måtte spille kamp idag. Jeg har slitt med magesjuke de siste dagene så sa det passet dårlig, men kunne ta med skoene og spille 5-10 min på slutten.. Juda, flott det svarer han.

Når jeg kommer til stadion(Victoria falls) er den fylt opp med tilskuere som har kommet for å se kamp i 1.divisjon Zambia. Ikke bare er det første divisjons nivå, kampen blir også visst på TV!

Det viser seg etterhvert at det er denne kampen jeg skal spille og jeg setter meg smånervøs på benken for å spare mest mulig krefter. Kan informere om at temperaturen var nesten 40 PLUS grader. 

Får relativt rask beskjed om å varme opp med resten av troppen, noe som føltes relativt unødvendig ettersom jeg allerede var gjennomvåt av svette. Så tar treneren lagoppstillingen og kommer til siste spiss plass hvor han roper opp navnet MIKE.. Flott tenker jeg og setter meg på benken, men blir dratt raskt opp igjen av treneren. 
Mike er tydeligvis Markus i Zambia og jeg starter på spiss plass..

Kan legge til at jeg ikke har vært på 1 trening eller spilt noe som helst fotball her nede....

De neste 45 minuttene kan sammenlignes med å løpe fram og tilbake inni en badstu.. Etter 45 min kjenner jeg at jeg har krampe i begge beinene, synet er uskarp og jeg ber om et bytte. Akkurat da blir jeg plutselig ledig på kanten og løper alene mot mål. Krampen kjennes godt og jeg lurer veldig på om jeg skal klare å komme meg inn i 16 meteren før jeg forfaller... Kommer meg akkurat inn og skal plassere ballen i vinkelen da banens noe varierende gress plutselig er byttet ut med en stor stein… Ballen forandrer raskt retning og mitt fantastiske skudd stryker utenfor tverrliggeren......... Jeg fikk komt meg krampene ut av banen og hjem på svett overfylt buss..  

Trenere skjelte ut spillerne i pausen og ga klar beskjed om at de ikke hadde gitt meg gode nok pasninger... Off off..

Konkluderte etter kampen med at fotball i Zambia ikke er noe for Nordmenn..

Krampe av dimensjonerBlir coaching og KUN coaching framover..

Jobb, Studie og Babyshower

Det har vært travle dager med mye moro her i Livingstone. Det er helt ekstremt varmt og det skal visst bli enda varmere inn mot oktober.
Ungdommene som er med på Edusport programmet får støtte(400kr) til utdanning mot at de gjør endel ting i retur (Holder lifeskillstimer, coacher/trener et idrettslag, Hjelper til på workshops osv).
Noen dager drar jeg til Choma(3timer) eller Kazungula(1time) og besøker Edusport sine prosjekter. Der holder jeg møter og informere foreldre til barna som er med på prosjektet. Kroppskultur, ressurser i hjemmet, idrettens status(lav i Zambia) og  andre kulturelle forskjeller er utfordringer som man møter i jobben. Idretten er vanligvis organisert gjennom skolene her og derfor er det veldig viktig å informere foreldrene om fordeler ved sport og utdanning. Hovedtyngden er på education og læring av lifeskills, saving, confidensbuilding osv.
Et eksempel jeg ofte trekker frem når jeg snakker med foreldre er historien om president Obama som startet som sportsleder. "Sports can lead to a lot of good possibilities. Your child could be the next Obama!" :)
Selvsagt klisjè, men her i Zambia funker det. For er det noe som er viktig her nede er det stolthet. Alle foreldre er svært opptatt av barna og deres fremtid. 

Ellers har jeg skrevet og levert den første eksamensoppgaven. Den handlet om hvordan norsk idrettsbistand har blitt knyttet tettere sammen med norsk utviklings- og utenrikspolitikk, og om Flerfarget idrett. Uten å gå for mye inn på det er det veldig interessante temaer og lærerikt stoff :)

Timeplanen min er fleksibel, men det faste jeg har er:
Days:     Morning                             Afternoon

Mon:     Fitness Center                  - Goal Session. - Go sisters.

Tue:       Fitness Center                  -Sport training (fotball coaching)

Wed:     Chats, games (disabilities)-Life skills session

Thurs.: Fitness Center                  -Sport training/life skills session

Friday: Plan & Report writing.   -Fitness Center

Sat & Sun: Optional. 

Høydepunktet i uka er uten tvil onsdagen hvor jeg får dra til David Livingstone School å underviser i leker og aktiviteter med funksjonshemmede unger. Det utrolig å se hvor glade de er og hvor aktive de er i aktivitetene. Selv om engelsk er det offisielle språket er det ikke alle unger som snakker det her. Derfor skal jeg snart begynne på språkkurs å lære med Nyanja. Jeg har lært meg et par ting allerde: iwe=Du, mwadzuka bwanji=god morgen, Nizinggati = Hvor mye, og sist men ikke minst Uninama Boze=Du lurer meg. 

Unimama Boze er utrolig nyttig å bruke når man tar taxi i Livingstone.

Så hiver jeg med noen bilder fra Victoria Falls og Woopies Babyshower sist lørdag. Ligger også endel nye bilder i lysbilde fremvisere øverst.

at the edge

at the edge

at the edge

Besøk fra de norske

Woppies babyshower

Tasha (søster)

Jarrod og Woppie(brødre)

Sermoni hvor barn, mor og bestemor er under teppet. Og det synges og danses rundt.

Så går teppet vekk og det blir mange bønner og sanger.

Stephan (søster)

Stas med besøk av hvit mann..

Dansing er fast på alle fester her.

All alone, 5 timers turen som ble en dagstur med jentelag: Lusaka - Livingstone.

Arrangerte en turnering for jenter u16 i Lusaka før jeg reiste.. Her er noen bilder:

Turen til Livingstone

Bussen fra Lusaka til Livingstone ble bestilt til kl. 07.00. Jeg har begynt å bli vant til Z.T (Zambian Time), så valgte å være der 07.30. Jeg var tidlig ute... Bussen dukket opp 10.15. Ingen klagde og alle oppfattet dette som helt normalt.

Bussen var en 24 seter. Jeg stod utenfor og ventet med et jentelag(u16) på 39 stykker. På forhånd hadde jeg fått beskjed om at dette var det de kalte en "fin" buss. Det er mulig dette er en fin buss i Zambia, men den hadde aldri en gang vært kjøregodkjent i Norge.  Det visste seg fort at det bare kom til å komme 1 buss og det betydde at vi ble sittende 6 stykker på 4 trange seter. Ingen aircondition, ingen beinplass og en stor sekk på fanget.

"Jeg skal aldri klage over Ryanair sine trange flyseter igjen."

Turen som skulle ta 5-6 timer tok selvsagt 11. timer. Dette var timen fylt med ekstremt høyt volum med sang og dans.Etter 8 timer så jeg endelig et lyspunkt. Vi skulle kjøre innom en by og slippe av 20 av jentene. Det visste seg at det var jentene som satt bak i bussen med meg som skulle av. ENDELIG!!! Tanken om at jeg endelig få et snev av blodgjennomstrømning i beina gjorde meg lettet....men det skulle ikke vare lenge. Absolutt alle jentene som satt foran i buss valgte nå å flokke seg rundt denne stakkars slitne hvite mannen og spørre alle mulige rare spørsmål. Her gikk det i samtaler om familie, religion, sports, kjærlighet og språkopplæring. 

Etter 10.5 time var stemningen enda på topp og her er et klipp fra begivenhetene inne i bussen. Dette er på slutten da vi har sluppet av 20 jenter og jeg ser fram til å endelig få noe beinplass:

Ellers er Livingstone en kjempefin by og jeg stortrives.
Her er en video jeg lagde fra victori falls devils cave/pound: