Dagene går, Regnet faller og det feires Nasjonaldag

Ikke mye nytt, men dagene går :) Legger ut noen bilder fra de siste ukene:
Independence day
Frigjøringsdagen 24 oktober blir ikke feiret på samme måte som i Norge. Likevel så jeg både et slags tog og noen drakter.

Mine 2 søsken var uansett i slaget og hadde pyntet seg. Ellers hadde vi i Edusport en turnering som innebar netball, fotball og lifeskills leker. Vi ga beskjed om at turneringen startet kl 08.00, men den var selvsagt ikke i gang før 11.30. Jeg begynner  å bli vant og møtte opp 10.30, så måtte bare vente i 1 time denne gangen.

Her er det matlaging som gjelder. Jeg fikk tacolefser av mine 2 norske søstre og prøvde å lage taco her om dagen. Mora i huset i begynnelsen var svært skeptisk til at jeg skulle sette i gang å lage mat, men når maten var ferdig var hun overbevist. 

Nå tenker jeg mamma i Norge er stolt av gutten sin. 

Svaret er forresten NEI!  Jeg skjønner at mange lurer, men jeg har faktisk ingen universitetsutdanning innen ernæring eller heimkunnskap. 

Endelig litt regn.

Det har ikke regnet siden April og det er naturlig nok meget uvant for en nordmann. Når det først kommer regn her så kommer det plutselig og MASSE!!!   

Når regnet kommer er det tid for film. Savner ikke kino så mye når vi har 3D tv med 3D briller og Pirates of the Carribean.

Victoria Falls Bridge Besøk

Ruben var på besøk fra Lusaka og en lokal Gründer ville sykle oss ut til Victoria Falls broa. Sykkelen hadde 1 pedal og en liten eldgammel slede bakpå. Jeg mente det var på grensen til slaveritendenser, men Ruben fikk overtalt meg.

Forhandlingene begynte på 150 kr og ble avsluttet på 20 kr tur/retur. Ingen av oss hadde tidligere vært på broa så vi visste lite hva slags avstand vi forhandlet om... 

Det viste seg å være en 330meter lang tur, så i etterkant følte vi at 20 kr var mer enn nok.

Når det skal sies var dette en gammel kar med kun en pedal på en elendig sykkel med 172 kg på baken. Imponerende.

Norsk møter Zambisk familie, Politi og Safari!

Norge møter Zambia med kulturforskjeller og dyr
Det finnes INGEN sted i verden hvor dyrelivet lager et bedre show enn i Afrika. Chobe Nasjonal park er ikke et unntak og en fantastisk dyreopplevelse. Dersom du vil se fantastiske dyreopplevelser og bli forelsket i Afrika så anbefales David Attenboroughs dokumentarserie, "Africa" på det sterkeste. 

Har den siste uken hatt besøk av mine 2 søstre, Ingvild og Solveig, og vi tok oss en tur til Chobe Nationalpark i Botswana. Skal ikke legge ut 100 safari bilder, men vil heller legge ut noen bilder med deres og mine møter med hverdagen i en Zambisk familie.

Frokost: Cornflakes, HVER DAG!

Bananer: Mindre, men MYE bedre og billigere.

Brukte Japanske dekk blir brukt om igjen i Zambia.

Gutta i gang med dekkskifte.

Mitt rom og seng. Fryktelig varmt her nå og våkner opp klissblaut i svette hver morgen.

Rare prioriteringer: Vi har 3D tv til 12000,-.  Vi har ikke dusj eller toalettsete. Vi har som regel ikke vann(elendig trykk) og strømmen går 1-2 ganger i uken. 

Nshima Måltid. En slags maismel blanding som spises sammen med kylling/fisk osv. Dommen ble at med kylling, bønner og tomatsaus ble den godkjent av søster Solveig. Derimot var ikke gleden like stor når vi spise den lokale småfisken Kapenta. Dette er veldig små fisk som man spiser med både hode og hale, og her måtte jeg trå til å spise for begge mine 2 søstre. 

Min søster Solveig med Nshimaen

For en mottakelse. Hele familien gjorde alt for at mine søstre skulle få et så bra opphold som mulig. Besøk førte til glede hos hele familien, og man kunne se at de satte utrolig pris på det. Alle fikk noen små gaver som tegnebøker, uno, kortstokker, bok med bilder fra Norge b.a. 
Broren min flyttet ut ifra rommet så søstrene mine skulle få eget rom. Dette er gjestfrihet vi kan lære av. Bilder fra besøket:

Takk for en fantastisk bra uke. 

Bilkjøring, Crocodilles og møte med Politi
Må også nevne at jeg har begynt å kjøre bil her i Zambia. Det går egentlig veldig greit selv om man som nordmann er vant til å kjøre på the right(!) side of the road, mens her kjører de på the wrong side. På den første turen med ungene og søstrene mine ble vi stoppet av politi som spurt hvor vi skulle.

"We are going to meet the CROCODILLES" svarte mine Zambiske småsøstre fra baksete. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte gi fra meg førerkort og forsikringsbevis. Jeg kjente hjerte banke og svetten begynte å renne, men smilte vennlig og ga over førerkort og et ark som lå i fronten. Det visste seg at dette arket var et forsikringsbevis, som hadde GÅTT UT i begynnelsen av 2012.  

Heldigvis hadde vi kjørt for langt og mens politikvinnen sjekket papirene fikk jeg skyt inn og spurt om hun visste hvor denne Reptilparken var. Ja, den hadde vi nettopp kjørt forbi og jeg fikk lov å snu bilen og kjøre tilbake. Jeg pustet lettet ut og kjørte trygt videre.

Her fra Segway-Safari.

Chobe Safari Botswana

Skal legge inn 2 bilder fra Chobe safari bare så dere får se hvor utrolig heldige vi var. Her er en av i alt 3 løver som prøvde å spise giraffer. Giraffene fikk hjelp i siste liten av en stor Elefant flokk og løvene ble stående sultne igjen. For en opplevelse!!!

Sykepleiere-Skotte-Søster=Besøkstid, Elefanter og lynnedslag

Dagene går i varmen i Livingstone og de går fort. En uke tilbake i tid var jeg i Lusaka og var med på Nordic Sports Day.

Det var tydelig at 1.div debuten noen dager tidligere hadde gitt saft i beina for allerede etter 3 sek lå ballen i nettet bak den danske målmannen.  Derimot var saften raskt slutt for etter 8sekunder kjente jeg krampene fra kampen 3 dager tidligere komme. Dette førte til at jeg roet ned og spilte resten av de 3 kampene på 30 % av maks... Dette ga likevel 3 seiere og toppscorertittelen(5 mål;). Norge slo Finland, Danmark og Sverige i alt fra volleyball til kubb og vant til slutt pokalen relativt klart.

Ellers er det svært populært å reise til Livingstone for turister og det betyr at jeg får mye besøk. Møtte noen sykepleierstudenter på Sportsdagen som senere tok turen til Livingstone helga etter. Hyggelige folk og mye gøy, og ble også kjent med en morsom skotte, Nathan.

Vi tok oss en liten sammenkomst på et backpackersted deretter kjørte vi bakpå en bil til en pub.

På turen bort fikk jeg 2 noe spesielle valg fra en 200kg tung Australier som hadde vært litt småpågående tidligere på kvelden. «Do you want to cuddle or smooke?» .  Usikker på om dette er et vanlig spørsmål I Australia, men jeg fant det noe rart og prøvde meg med: “Neither, I will just sit here.»   Men å sitte der var tydeligvis ikke noe valg og ettersom kosinga/kjælinga var med en ubarbert gedigen Australier valgte jeg å takke høflig ja til røyken. Dette var en vanlig sigarett røyk(slapp av Mamma) og jeg jukse-røyka bort til den lokale puben Fez Bar. Ettersom det var blitt litt seint og lang vei hjem valgte jeg å ta den 15 min lange gåturen til jollyboys backpacker med skotten Nathan. Han var helt klar på at han visste veien selv om det var bekkmørkt. For min del gikk dette rimelig greit og jeg fant meg en god seng for natten. Derimot førte skogsturen igjennom buskkratt og stikkebusker til at skotten endte opp med å mistet den ene slippersen og fikk seg 10 saftige kutt.

Dagen etter blei brukt ved et fantastisk hotell(Zambessi Sun(bilde)) før vi skulle ha middag på Royal Livingstone. Der fikk vi se elefanter, sebra og aper i solnedgangen. FANTASTISK.

Dessverre er det stor kamp om disse elfenbeinene noe som førte til dette nylig: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Drepte-81-elefanter-med-gift-7324866.html#.Ukq9hJXy-vs
Triste saker, men nå over til en annen trist sak for oss Nordmenn som ikke tåler varme. Her i Zambia er ikke shorts på gutter spesielt akseptert og vi ble faktisk nektet adgang til restauranten pga dette. Om man tar på seg en bukse er man gjennomsvett etter 3 sekunder så skjønner ikke helt greia..Uansett, Etter lang diskusjon og overtalelse fikk vi til slutt et bord og fikk nydelig mat.

En annen ting jeg visstnok må se opp for de neste månedene er lynet. Ifølge min mor er det hekser som sender ut lyn for å drepe folk og hvert år dør det folk som blir nøye valgte ut av heksene. Har enda ikke sett verken lyn, hekser eller regn, men vi får se hva som kommer til å dukker opp.. 

Til slutt må jeg summere opp med at jeg får MER BESØKJ Solveig min søster kommer i morgen og Ingvild min andre søster kommer Søndag J Tror dette blir en bra uke med rafting, safari i Botswana osv J

Må legge til at jeg har måtte låne noen bilder fra Sogningen Ruben Bøtun fordi jeg glemte kameraet mitt J takk takk Ruben ;)

Tv debut i 1.divisjon for Ask i badstufotball

En trener i klubben jeg cacher kom innom kontoret og sa jeg måtte spille kamp idag. Jeg har slitt med magesjuke de siste dagene så sa det passet dårlig, men kunne ta med skoene og spille 5-10 min på slutten.. Juda, flott det svarer han.

Når jeg kommer til stadion(Victoria falls) er den fylt opp med tilskuere som har kommet for å se kamp i 1.divisjon Zambia. Ikke bare er det første divisjons nivå, kampen blir også visst på TV!

Det viser seg etterhvert at det er denne kampen jeg skal spille og jeg setter meg smånervøs på benken for å spare mest mulig krefter. Kan informere om at temperaturen var nesten 40 PLUS grader. 

Får relativt rask beskjed om å varme opp med resten av troppen, noe som føltes relativt unødvendig ettersom jeg allerede var gjennomvåt av svette. Så tar treneren lagoppstillingen og kommer til siste spiss plass hvor han roper opp navnet MIKE.. Flott tenker jeg og setter meg på benken, men blir dratt raskt opp igjen av treneren. 
Mike er tydeligvis Markus i Zambia og jeg starter på spiss plass..

Kan legge til at jeg ikke har vært på 1 trening eller spilt noe som helst fotball her nede....

De neste 45 minuttene kan sammenlignes med å løpe fram og tilbake inni en badstu.. Etter 45 min kjenner jeg at jeg har krampe i begge beinene, synet er uskarp og jeg ber om et bytte. Akkurat da blir jeg plutselig ledig på kanten og løper alene mot mål. Krampen kjennes godt og jeg lurer veldig på om jeg skal klare å komme meg inn i 16 meteren før jeg forfaller... Kommer meg akkurat inn og skal plassere ballen i vinkelen da banens noe varierende gress plutselig er byttet ut med en stor stein… Ballen forandrer raskt retning og mitt fantastiske skudd stryker utenfor tverrliggeren......... Jeg fikk komt meg krampene ut av banen og hjem på svett overfylt buss..  

Trenere skjelte ut spillerne i pausen og ga klar beskjed om at de ikke hadde gitt meg gode nok pasninger... Off off..

Konkluderte etter kampen med at fotball i Zambia ikke er noe for Nordmenn..

Krampe av dimensjonerBlir coaching og KUN coaching framover..

Jobb, Studie og Babyshower

Det har vært travle dager med mye moro her i Livingstone. Det er helt ekstremt varmt og det skal visst bli enda varmere inn mot oktober.
Ungdommene som er med på Edusport programmet får støtte(400kr) til utdanning mot at de gjør endel ting i retur (Holder lifeskillstimer, coacher/trener et idrettslag, Hjelper til på workshops osv).
Noen dager drar jeg til Choma(3timer) eller Kazungula(1time) og besøker Edusport sine prosjekter. Der holder jeg møter og informere foreldre til barna som er med på prosjektet. Kroppskultur, ressurser i hjemmet, idrettens status(lav i Zambia) og  andre kulturelle forskjeller er utfordringer som man møter i jobben. Idretten er vanligvis organisert gjennom skolene her og derfor er det veldig viktig å informere foreldrene om fordeler ved sport og utdanning. Hovedtyngden er på education og læring av lifeskills, saving, confidensbuilding osv.
Et eksempel jeg ofte trekker frem når jeg snakker med foreldre er historien om president Obama som startet som sportsleder. "Sports can lead to a lot of good possibilities. Your child could be the next Obama!" :)
Selvsagt klisjè, men her i Zambia funker det. For er det noe som er viktig her nede er det stolthet. Alle foreldre er svært opptatt av barna og deres fremtid. 

Ellers har jeg skrevet og levert den første eksamensoppgaven. Den handlet om hvordan norsk idrettsbistand har blitt knyttet tettere sammen med norsk utviklings- og utenrikspolitikk, og om Flerfarget idrett. Uten å gå for mye inn på det er det veldig interessante temaer og lærerikt stoff :)

Timeplanen min er fleksibel, men det faste jeg har er:
Days:     Morning                             Afternoon

Mon:     Fitness Center                  - Goal Session. - Go sisters.

Tue:       Fitness Center                  -Sport training (fotball coaching)

Wed:     Chats, games (disabilities)-Life skills session

Thurs.: Fitness Center                  -Sport training/life skills session

Friday: Plan & Report writing.   -Fitness Center

Sat & Sun: Optional. 

Høydepunktet i uka er uten tvil onsdagen hvor jeg får dra til David Livingstone School å underviser i leker og aktiviteter med funksjonshemmede unger. Det utrolig å se hvor glade de er og hvor aktive de er i aktivitetene. Selv om engelsk er det offisielle språket er det ikke alle unger som snakker det her. Derfor skal jeg snart begynne på språkkurs å lære med Nyanja. Jeg har lært meg et par ting allerde: iwe=Du, mwadzuka bwanji=god morgen, Nizinggati = Hvor mye, og sist men ikke minst Uninama Boze=Du lurer meg. 

Unimama Boze er utrolig nyttig å bruke når man tar taxi i Livingstone.

Så hiver jeg med noen bilder fra Victoria Falls og Woopies Babyshower sist lørdag. Ligger også endel nye bilder i lysbilde fremvisere øverst.

at the edge

at the edge

at the edge

Besøk fra de norske

Woppies babyshower

Tasha (søster)

Jarrod og Woppie(brødre)

Sermoni hvor barn, mor og bestemor er under teppet. Og det synges og danses rundt.

Så går teppet vekk og det blir mange bønner og sanger.

Stephan (søster)

Stas med besøk av hvit mann..

Dansing er fast på alle fester her.

All alone, 5 timers turen som ble en dagstur med jentelag: Lusaka - Livingstone.

Arrangerte en turnering for jenter u16 i Lusaka før jeg reiste.. Her er noen bilder:

Turen til Livingstone

Bussen fra Lusaka til Livingstone ble bestilt til kl. 07.00. Jeg har begynt å bli vant til Z.T (Zambian Time), så valgte å være der 07.30. Jeg var tidlig ute... Bussen dukket opp 10.15. Ingen klagde og alle oppfattet dette som helt normalt.

Bussen var en 24 seter. Jeg stod utenfor og ventet med et jentelag(u16) på 39 stykker. På forhånd hadde jeg fått beskjed om at dette var det de kalte en "fin" buss. Det er mulig dette er en fin buss i Zambia, men den hadde aldri en gang vært kjøregodkjent i Norge.  Det visste seg fort at det bare kom til å komme 1 buss og det betydde at vi ble sittende 6 stykker på 4 trange seter. Ingen aircondition, ingen beinplass og en stor sekk på fanget.

"Jeg skal aldri klage over Ryanair sine trange flyseter igjen."

Turen som skulle ta 5-6 timer tok selvsagt 11. timer. Dette var timen fylt med ekstremt høyt volum med sang og dans.Etter 8 timer så jeg endelig et lyspunkt. Vi skulle kjøre innom en by og slippe av 20 av jentene. Det visste seg at det var jentene som satt bak i bussen med meg som skulle av. ENDELIG!!! Tanken om at jeg endelig få et snev av blodgjennomstrømning i beina gjorde meg lettet....men det skulle ikke vare lenge. Absolutt alle jentene som satt foran i buss valgte nå å flokke seg rundt denne stakkars slitne hvite mannen og spørre alle mulige rare spørsmål. Her gikk det i samtaler om familie, religion, sports, kjærlighet og språkopplæring. 

Etter 10.5 time var stemningen enda på topp og her er et klipp fra begivenhetene inne i bussen. Dette er på slutten da vi har sluppet av 20 jenter og jeg ser fram til å endelig få noe beinplass:

Ellers er Livingstone en kjempefin by og jeg stortrives.
Her er en video jeg lagde fra victori falls devils cave/pound: