Norsk møter Zambisk familie, Politi og Safari!

Norge møter Zambia med kulturforskjeller og dyr
Det finnes INGEN sted i verden hvor dyrelivet lager et bedre show enn i Afrika. Chobe Nasjonal park er ikke et unntak og en fantastisk dyreopplevelse. Dersom du vil se fantastiske dyreopplevelser og bli forelsket i Afrika så anbefales David Attenboroughs dokumentarserie, "Africa" på det sterkeste. 

Har den siste uken hatt besøk av mine 2 søstre, Ingvild og Solveig, og vi tok oss en tur til Chobe Nationalpark i Botswana. Skal ikke legge ut 100 safari bilder, men vil heller legge ut noen bilder med deres og mine møter med hverdagen i en Zambisk familie.

Frokost: Cornflakes, HVER DAG!

Bananer: Mindre, men MYE bedre og billigere.

Brukte Japanske dekk blir brukt om igjen i Zambia.

Gutta i gang med dekkskifte.

Mitt rom og seng. Fryktelig varmt her nå og våkner opp klissblaut i svette hver morgen.

Rare prioriteringer: Vi har 3D tv til 12000,-.  Vi har ikke dusj eller toalettsete. Vi har som regel ikke vann(elendig trykk) og strømmen går 1-2 ganger i uken. 

Nshima Måltid. En slags maismel blanding som spises sammen med kylling/fisk osv. Dommen ble at med kylling, bønner og tomatsaus ble den godkjent av søster Solveig. Derimot var ikke gleden like stor når vi spise den lokale småfisken Kapenta. Dette er veldig små fisk som man spiser med både hode og hale, og her måtte jeg trå til å spise for begge mine 2 søstre. 

Min søster Solveig med Nshimaen

For en mottakelse. Hele familien gjorde alt for at mine søstre skulle få et så bra opphold som mulig. Besøk førte til glede hos hele familien, og man kunne se at de satte utrolig pris på det. Alle fikk noen små gaver som tegnebøker, uno, kortstokker, bok med bilder fra Norge b.a. 
Broren min flyttet ut ifra rommet så søstrene mine skulle få eget rom. Dette er gjestfrihet vi kan lære av. Bilder fra besøket:

Takk for en fantastisk bra uke. 

Bilkjøring, Crocodilles og møte med Politi
Må også nevne at jeg har begynt å kjøre bil her i Zambia. Det går egentlig veldig greit selv om man som nordmann er vant til å kjøre på the right(!) side of the road, mens her kjører de på the wrong side. På den første turen med ungene og søstrene mine ble vi stoppet av politi som spurt hvor vi skulle.

"We are going to meet the CROCODILLES" svarte mine Zambiske småsøstre fra baksete. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte gi fra meg førerkort og forsikringsbevis. Jeg kjente hjerte banke og svetten begynte å renne, men smilte vennlig og ga over førerkort og et ark som lå i fronten. Det visste seg at dette arket var et forsikringsbevis, som hadde GÅTT UT i begynnelsen av 2012.  

Heldigvis hadde vi kjørt for langt og mens politikvinnen sjekket papirene fikk jeg skyt inn og spurt om hun visste hvor denne Reptilparken var. Ja, den hadde vi nettopp kjørt forbi og jeg fikk lov å snu bilen og kjøre tilbake. Jeg pustet lettet ut og kjørte trygt videre.

Her fra Segway-Safari.

Chobe Safari Botswana

Skal legge inn 2 bilder fra Chobe safari bare så dere får se hvor utrolig heldige vi var. Her er en av i alt 3 løver som prøvde å spise giraffer. Giraffene fikk hjelp i siste liten av en stor Elefant flokk og løvene ble stående sultne igjen. For en opplevelse!!!

Sykepleiere-Skotte-Søster=Besøkstid, Elefanter og lynnedslag

Dagene går i varmen i Livingstone og de går fort. En uke tilbake i tid var jeg i Lusaka og var med på Nordic Sports Day.

Det var tydelig at 1.div debuten noen dager tidligere hadde gitt saft i beina for allerede etter 3 sek lå ballen i nettet bak den danske målmannen.  Derimot var saften raskt slutt for etter 8sekunder kjente jeg krampene fra kampen 3 dager tidligere komme. Dette førte til at jeg roet ned og spilte resten av de 3 kampene på 30 % av maks... Dette ga likevel 3 seiere og toppscorertittelen(5 mål;). Norge slo Finland, Danmark og Sverige i alt fra volleyball til kubb og vant til slutt pokalen relativt klart.

Ellers er det svært populært å reise til Livingstone for turister og det betyr at jeg får mye besøk. Møtte noen sykepleierstudenter på Sportsdagen som senere tok turen til Livingstone helga etter. Hyggelige folk og mye gøy, og ble også kjent med en morsom skotte, Nathan.

Vi tok oss en liten sammenkomst på et backpackersted deretter kjørte vi bakpå en bil til en pub.

På turen bort fikk jeg 2 noe spesielle valg fra en 200kg tung Australier som hadde vært litt småpågående tidligere på kvelden. «Do you want to cuddle or smooke?» .  Usikker på om dette er et vanlig spørsmål I Australia, men jeg fant det noe rart og prøvde meg med: “Neither, I will just sit here.»   Men å sitte der var tydeligvis ikke noe valg og ettersom kosinga/kjælinga var med en ubarbert gedigen Australier valgte jeg å takke høflig ja til røyken. Dette var en vanlig sigarett røyk(slapp av Mamma) og jeg jukse-røyka bort til den lokale puben Fez Bar. Ettersom det var blitt litt seint og lang vei hjem valgte jeg å ta den 15 min lange gåturen til jollyboys backpacker med skotten Nathan. Han var helt klar på at han visste veien selv om det var bekkmørkt. For min del gikk dette rimelig greit og jeg fant meg en god seng for natten. Derimot førte skogsturen igjennom buskkratt og stikkebusker til at skotten endte opp med å mistet den ene slippersen og fikk seg 10 saftige kutt.

Dagen etter blei brukt ved et fantastisk hotell(Zambessi Sun(bilde)) før vi skulle ha middag på Royal Livingstone. Der fikk vi se elefanter, sebra og aper i solnedgangen. FANTASTISK.

Dessverre er det stor kamp om disse elfenbeinene noe som førte til dette nylig: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Drepte-81-elefanter-med-gift-7324866.html#.Ukq9hJXy-vs
Triste saker, men nå over til en annen trist sak for oss Nordmenn som ikke tåler varme. Her i Zambia er ikke shorts på gutter spesielt akseptert og vi ble faktisk nektet adgang til restauranten pga dette. Om man tar på seg en bukse er man gjennomsvett etter 3 sekunder så skjønner ikke helt greia..Uansett, Etter lang diskusjon og overtalelse fikk vi til slutt et bord og fikk nydelig mat.

En annen ting jeg visstnok må se opp for de neste månedene er lynet. Ifølge min mor er det hekser som sender ut lyn for å drepe folk og hvert år dør det folk som blir nøye valgte ut av heksene. Har enda ikke sett verken lyn, hekser eller regn, men vi får se hva som kommer til å dukker opp.. 

Til slutt må jeg summere opp med at jeg får MER BESØKJ Solveig min søster kommer i morgen og Ingvild min andre søster kommer Søndag J Tror dette blir en bra uke med rafting, safari i Botswana osv J

Må legge til at jeg har måtte låne noen bilder fra Sogningen Ruben Bøtun fordi jeg glemte kameraet mitt J takk takk Ruben ;)

Tv debut i 1.divisjon for Ask i badstufotball

En trener i klubben jeg cacher kom innom kontoret og sa jeg måtte spille kamp idag. Jeg har slitt med magesjuke de siste dagene så sa det passet dårlig, men kunne ta med skoene og spille 5-10 min på slutten.. Juda, flott det svarer han.

Når jeg kommer til stadion(Victoria falls) er den fylt opp med tilskuere som har kommet for å se kamp i 1.divisjon Zambia. Ikke bare er det første divisjons nivå, kampen blir også visst på TV!

Det viser seg etterhvert at det er denne kampen jeg skal spille og jeg setter meg smånervøs på benken for å spare mest mulig krefter. Kan informere om at temperaturen var nesten 40 PLUS grader. 

Får relativt rask beskjed om å varme opp med resten av troppen, noe som føltes relativt unødvendig ettersom jeg allerede var gjennomvåt av svette. Så tar treneren lagoppstillingen og kommer til siste spiss plass hvor han roper opp navnet MIKE.. Flott tenker jeg og setter meg på benken, men blir dratt raskt opp igjen av treneren. 
Mike er tydeligvis Markus i Zambia og jeg starter på spiss plass..

Kan legge til at jeg ikke har vært på 1 trening eller spilt noe som helst fotball her nede....

De neste 45 minuttene kan sammenlignes med å løpe fram og tilbake inni en badstu.. Etter 45 min kjenner jeg at jeg har krampe i begge beinene, synet er uskarp og jeg ber om et bytte. Akkurat da blir jeg plutselig ledig på kanten og løper alene mot mål. Krampen kjennes godt og jeg lurer veldig på om jeg skal klare å komme meg inn i 16 meteren før jeg forfaller... Kommer meg akkurat inn og skal plassere ballen i vinkelen da banens noe varierende gress plutselig er byttet ut med en stor stein… Ballen forandrer raskt retning og mitt fantastiske skudd stryker utenfor tverrliggeren......... Jeg fikk komt meg krampene ut av banen og hjem på svett overfylt buss..  

Trenere skjelte ut spillerne i pausen og ga klar beskjed om at de ikke hadde gitt meg gode nok pasninger... Off off..

Konkluderte etter kampen med at fotball i Zambia ikke er noe for Nordmenn..

Krampe av dimensjonerBlir coaching og KUN coaching framover..

Jobb, Studie og Babyshower

Det har vært travle dager med mye moro her i Livingstone. Det er helt ekstremt varmt og det skal visst bli enda varmere inn mot oktober.
Ungdommene som er med på Edusport programmet får støtte(400kr) til utdanning mot at de gjør endel ting i retur (Holder lifeskillstimer, coacher/trener et idrettslag, Hjelper til på workshops osv).
Noen dager drar jeg til Choma(3timer) eller Kazungula(1time) og besøker Edusport sine prosjekter. Der holder jeg møter og informere foreldre til barna som er med på prosjektet. Kroppskultur, ressurser i hjemmet, idrettens status(lav i Zambia) og  andre kulturelle forskjeller er utfordringer som man møter i jobben. Idretten er vanligvis organisert gjennom skolene her og derfor er det veldig viktig å informere foreldrene om fordeler ved sport og utdanning. Hovedtyngden er på education og læring av lifeskills, saving, confidensbuilding osv.
Et eksempel jeg ofte trekker frem når jeg snakker med foreldre er historien om president Obama som startet som sportsleder. "Sports can lead to a lot of good possibilities. Your child could be the next Obama!" :)
Selvsagt klisjè, men her i Zambia funker det. For er det noe som er viktig her nede er det stolthet. Alle foreldre er svært opptatt av barna og deres fremtid. 

Ellers har jeg skrevet og levert den første eksamensoppgaven. Den handlet om hvordan norsk idrettsbistand har blitt knyttet tettere sammen med norsk utviklings- og utenrikspolitikk, og om Flerfarget idrett. Uten å gå for mye inn på det er det veldig interessante temaer og lærerikt stoff :)

Timeplanen min er fleksibel, men det faste jeg har er:
Days:     Morning                             Afternoon

Mon:     Fitness Center                  - Goal Session. - Go sisters.

Tue:       Fitness Center                  -Sport training (fotball coaching)

Wed:     Chats, games (disabilities)-Life skills session

Thurs.: Fitness Center                  -Sport training/life skills session

Friday: Plan & Report writing.   -Fitness Center

Sat & Sun: Optional. 

Høydepunktet i uka er uten tvil onsdagen hvor jeg får dra til David Livingstone School å underviser i leker og aktiviteter med funksjonshemmede unger. Det utrolig å se hvor glade de er og hvor aktive de er i aktivitetene. Selv om engelsk er det offisielle språket er det ikke alle unger som snakker det her. Derfor skal jeg snart begynne på språkkurs å lære med Nyanja. Jeg har lært meg et par ting allerde: iwe=Du, mwadzuka bwanji=god morgen, Nizinggati = Hvor mye, og sist men ikke minst Uninama Boze=Du lurer meg. 

Unimama Boze er utrolig nyttig å bruke når man tar taxi i Livingstone.

Så hiver jeg med noen bilder fra Victoria Falls og Woopies Babyshower sist lørdag. Ligger også endel nye bilder i lysbilde fremvisere øverst.

at the edge

at the edge

at the edge

Besøk fra de norske

Woppies babyshower

Tasha (søster)

Jarrod og Woppie(brødre)

Sermoni hvor barn, mor og bestemor er under teppet. Og det synges og danses rundt.

Så går teppet vekk og det blir mange bønner og sanger.

Stephan (søster)

Stas med besøk av hvit mann..

Dansing er fast på alle fester her.

All alone, 5 timers turen som ble en dagstur med jentelag: Lusaka - Livingstone.

Arrangerte en turnering for jenter u16 i Lusaka før jeg reiste.. Her er noen bilder:

Turen til Livingstone

Bussen fra Lusaka til Livingstone ble bestilt til kl. 07.00. Jeg har begynt å bli vant til Z.T (Zambian Time), så valgte å være der 07.30. Jeg var tidlig ute... Bussen dukket opp 10.15. Ingen klagde og alle oppfattet dette som helt normalt.

Bussen var en 24 seter. Jeg stod utenfor og ventet med et jentelag(u16) på 39 stykker. På forhånd hadde jeg fått beskjed om at dette var det de kalte en "fin" buss. Det er mulig dette er en fin buss i Zambia, men den hadde aldri en gang vært kjøregodkjent i Norge.  Det visste seg fort at det bare kom til å komme 1 buss og det betydde at vi ble sittende 6 stykker på 4 trange seter. Ingen aircondition, ingen beinplass og en stor sekk på fanget.

"Jeg skal aldri klage over Ryanair sine trange flyseter igjen."

Turen som skulle ta 5-6 timer tok selvsagt 11. timer. Dette var timen fylt med ekstremt høyt volum med sang og dans.Etter 8 timer så jeg endelig et lyspunkt. Vi skulle kjøre innom en by og slippe av 20 av jentene. Det visste seg at det var jentene som satt bak i bussen med meg som skulle av. ENDELIG!!! Tanken om at jeg endelig få et snev av blodgjennomstrømning i beina gjorde meg lettet....men det skulle ikke vare lenge. Absolutt alle jentene som satt foran i buss valgte nå å flokke seg rundt denne stakkars slitne hvite mannen og spørre alle mulige rare spørsmål. Her gikk det i samtaler om familie, religion, sports, kjærlighet og språkopplæring. 

Etter 10.5 time var stemningen enda på topp og her er et klipp fra begivenhetene inne i bussen. Dette er på slutten da vi har sluppet av 20 jenter og jeg ser fram til å endelig få noe beinplass:

Ellers er Livingstone en kjempefin by og jeg stortrives.
Her er en video jeg lagde fra victori falls devils cave/pound:

Kulturforskjeller og første dag i ny jobb

Hvor skal jeg være???
Jeg bestemte meg tidlig for å bli bestekompis med Sjefen i organisasjonen min. Dette med
tanke på fridager senere, pauser osv.  Dessverre virket det denne gangen mot sin hensikt og han likte meg så godt at jeg ble bedt om å bli noen dager til i hovedstaden Lusaka. Turen til Livingstone har blitt utsatt og utsatt, men nå har jeg fått lovnader om å få dra til vertsfamilien på førstkommende søndag.

Jeg ble plassert av min sjef hos en annen medarbeider som heter Greg. Han bor i et lite hus med sin nevø Patrick + hvem som helst som måtte komme innom. Greg fortalte at han ikke hadde noe kjæreste, likevel har det hele uken kommet innom forskjellige jenter som har stått for matlaging, oppvask og diverse oppvartning. Naboer stikker også gjerne innom "the Bachelorsuite", som Greg liker å kalle det. Rommet mitt er koselig med selskap fra både edderkopper og gekkoer.
Her har vi ingen vann i det hele tatt og taket er fult av hull, men det er utrolig hvor lite man egentlig trenger for å ha det bra.
"Det enkle er ofte det beste, rema 1000."

Første dag på jobb:
Første dag åpnet med at jeg og Greg forsov oss, uten at det så ut til å bekymre han nevneverdig. Han tok seg god tid og vi var på jobb ca 2,5 time for sein. Til min(ikke Gregs) stor overraskelse var vi først på jobb og kontoret var helt tomt. Etterhvert som vi satt der kom den ene etter den andre ruslende inn. Selvsagt var det stor presentasjon og håndtrykk med alle og enhver. Det finnes ingen ord for intimgrenser her nede, og det merker man fort.

Dag 1 på jobb.
Dagen går fram til 13.00 uten at det skjer noenting. Plutselig får jeg beskjed om at jeg skal være med å hente noen brus. Jeg må egentlig veldig på do, men velger å holde igjen ettersom det endelig skjer noe. Bilen er en skrapgammel toyota som helt klart har sett sine beste dager.
Det som jeg tenkte var en 5 minutters bil tur viste seg å vare i 50 minutter. Når vi endelig kommer fra viser det seg at alle på brusfabrikken fant ut at de skulle ta seg lunsj. SAMTIDIG. Og den skulle vare 1 time. Så da satt vi tissetrengt i en glovarm bil og ventet på lunsj arbeiderne. Når de endelig var ferdig tok det enda en evighet med papirer fram og tilbake før vi fikk brusen. Endelig tenkte jeg da sjåfører skulle til å starte toyotaen, men den gang ei.

Bilen hadde fått nok og nektet å rikke seg en meter. Sjåfører dro ut noen slanger og satt inn noen nye, og etter en god time til var vi tilbake på veien. Bilen holdt en halvtime før den var tom for bensin. Da tok sjåføren bensin inn i munnen fra en flaske og spyttet inn i bensinslangen. Fenomenet TRAKT har tydeligvis enda ikke kommet til Zambia.

Nå måtte jeg bare få ting ut og det gikk denne gang ut over en nedlagt telefonkiosk på gaten i Lusaka.

Når vi ankommer kontoret er klokken 18 og jeg har ikke spist siden frokost(09.00). Jeg ser en kiosk full av fluer og kjøper det første jeg ser(en pai ligninge ting). Til min store overraskelse er den god.... veldig god.. Og fra å være en frustrert, sur og tidsopptatt nordmann ble jeg på et øyeblikk forandret til en nordmann som bare smilte. Smilte og tok innover meg alle inntrykkene som denne dagen hadde gitt meg. På 1 eneste dag hadde jeg opplevd flere intrykk og opplevelser enn jeg får på 1 måned i Norge. Jeg er heldig!
Selvsagt kunne jeg tenkt meg en dusj ettersom man blir ufrivillig støvfylt hver dag her, men man klarer seg helt fint med litt flaskevann under armene.

Diskusjoner og kulturforskjeller.
Ellers er det absolutt ingen som forstår at jeg har kun 1 kjæreste i Norge, og heller ikke at det fører med seg at jeg takker pent nei til tilbudene om alle Zambiske jentene. Sjefen min (som selv er gift med flere barn) mener f.eks det er helt umulig å holde seg til bare 1 dame: "One, maybe, two months.. wait and see Ask. Zambians girls soo pretty.."  
Ellers går diskusjonene stor sett på at de lokale medarbeiderne gjør narr av hverandres stammer fordi de en eller annen gang i historien enten spiste Apekatter, Rotter eller Frosker.

Ved en anledning fikk jeg diskusjonen over på et annet spor når jeg tok opp rikdom og lykke. Vi har blitt kåret til VERDENS BESTE LAND å bo i gjentatte ganger. Vil det si at vi smiler og er lykkelige? Til tross for at vi lever i second heaven med topp materialer og velstand kan jeg ikke se at vi verken er lykkeligere eller hyggeligere i Norge enn i Zambia. Tvert imot. Her smiler og hilser faktisk folk på hverandre. Kjente og ukjente. Har enda til gode å oppleve at en helt ukjent person tar fram hånden og sier hei på gaten i Norge.
Vi har nok rikdommen så langt oppi halsen at vi glemmer å glede oss over hverdagen. De små problemene blir store og  misnøyen deretter stor.
Ting som blir sett på som ubetydelige eller små gleder i Norge blir her sett på som store underverk.

Første Uke med video fra treningsfeltet

Har nå tilbrakt rundt 9 dager i Zambia og jeg skal oppsummere raskt.  Vi har overnattet på University of Zambia i Lusaka. Her er vi sammen med andre FK(Fredskorps) frivillige fra Zambia, Zimbabwe, Tanzania, Uganda, Kenya og Sør Afrika. Vi har vært igjennom General orientation og skal imorgen begynne på Spesial orientation for de som skal jobbe i Zambia(6stk.)

Buss.

Video FRA TRENING SESION:) 

Vi har hatt rollespill, workshops, CommunityVisit, CommunityTraining og noen sports aktiviteter.
En vanlig Timeplan for meg har vært:
06-08: TrainingSesion Jogging og Rubensstyrkeøvelser.
08-08.30: Breakfast
Review av dagen før. En presentasjon. Diskusjon. gruppearbeid osv osv. fram til 11.
11: Tea break
11.30: En ny presentasjon. Diskusjon. gruppearbeid osv osv. fram til 13
13.00: lunsj bestående av ris, shima(ogali, maislignende ting), spaghetti, kjøtt, kylling etc.
14.00: Praktiske workshop fram til 16.00
16.00: Teabreak
16.30 Review møte 

18.30 Dinner time. Som består av det som er igjen av lunsjen. 

Lange dager hvor de frivillige fra Afrika diskuterer og spør om alt og ingenting, mens nordmennene ofte ser på klokken. Alle foredrag varer lenger enn de skal og alle pauser blir kortet inn. Ting tar tid noe som kan være frustrerende, men også sjarmerende. Tar med meg masse kunnskap fra disse dagene videre.
Her er noen bilder fra de siste dagene:

Champion Ask i Stolleken

teabreak

Unitedfan

KickingoutAids seminar.